GUIDE
Atferdsendring

De fleste av oss liker tanken på å lære mer, men i virkeligheten er det ofte vanskeligere å absorbere ny kunnskap enn vi tror. Som Winston Churchill en gang sa: «Jeg er alltid klar til å lære, selv om jeg ikke alltid liker å bli undervist.» Dette er en kjent følelse, du har lyst til å mestre en ny ferdighet, men når det kommer til arbeidet med å lære og utvikle den ferdigheten, mister du fokus og blir frustrert.

Hvis du noensinne har forsøkt å ha et nyttårsforsett, vet du hvor vanskelig det kan være å endre adferd. 1. januar er du klar og sier du skal trene mer, eller spise mindre sjokolade. Og innen 3. januar finner du på unnskyldninger for å ikke dra på treningsstudioet, og du strekker deg etter «bare én siste bit» av favorittsjokoladen din. Det skjer med de beste av oss.1

Så spørsmålet er, hvorfor skjer dette? Det er fordi endring av adferd er en kompleks prosess som krever at man bryter med sine nåværende vaner samtidig som man skaper nye og uvante handlinger. Det er en prosess som tar tid, og det skjer definitivt ikke over natten. La oss se nærmere på hva som gjør atferdsendring så vanskelig og hvordan simuleringer og gamification kan forbedre prosessen.

 

Hvorfor er læring viktig?

Læring er helt essensielt hvis vi ønsker å overleve og trives i samfunnet. På samme måte som mat og vann nærer kroppen vår, nærer kontinuerlig læring sinnet vårt. Å lære nye ting er nøkkelen til å få tilgang til nye muligheter og er en integrert del av vår personlige vekst. Gjennom læring har vi muligheten til å bli lykkeligere, mer selvsikre og velstående.

Ansatte som jobber for selskaper som investerer i ressurser for læring har 83% større sannsynlighet for å føle seg lykkeligere i jobben sin.2

I tillegg har studier vist at læring holder hjernen vår skarp og sunn.3 Og mens forventet levealder øker over hele verden, er ideen om at kontinuerlig læring holder hjernen vår sunn viktig for oss alle.

Nå som vi forstår hvorfor læring er viktig, la oss se på hvorfor vi ofte sliter med å fokusere på endringene som kreves for å beholde og anvende ny informasjon.

Hjerner foretrekker å spare energi

Hjernen er satt sammen av tusenvis av forskjellige elementer som alle gjør sin egen ting. Tenk på det som en stor gruppe eksperter som alle har forskjellige ferdigheter, men som samarbeider for å sikre at du fungerer optimalt. På grunn av dette balanserer hjernen våre ulike behov hele tiden. For å sikre at hjernen ikke utmattes, foretrekker den effektivitet. Hjernen vil helst unngå å måtte endre seg hele tiden og stadig bearbeide ny informasjon. Hele 45% av våre daglige atferder er automatiske.4

Som tidligere nevnt, vet vi hvor viktig det er å lære nye ting. Det er denne balanseakten mellom hjernen og vår tørst etter kunnskap som delvis er ansvarlig for hvor vanskelig det noen ganger er å endre atferd og virkelig fokusere på å absorbere ny informasjon og ferdigheter.

Hjernens tre deler

Først har vi pattedyrhjernen, dette er den kooperative delen av hjernen. Det er her vi lagrer vanene våre. Som navnet antyder, deler vi denne delen av hjernen med pattedyr. Pattedyrshjernen er overlevelsesdelen av hjernen din. Den sender signaler til kroppen din for å informere om beslutninger og reaksjoner. Den frigjør hormoner som adrenalin i systemet ditt for å hjelpe deg med å håndtere ulike situasjoner for å overleve.

Deretter har vi krypdyrhjernen, dette er klumpen nær hjernestammen som er ansvarlig for frykt og sinne. Det er denne delen av hjernen som er ansvarlig for kamp- eller fluktresponsen vår. Krypdyrhjernen er risikoavers og ikke spesielt begeistret for endringer – den foretrekker å holde ting akkurat som de er.

Hjernebarken (eller neocortex) er den moderne delen av hjernen vår – den delen av hjernen hvor bekymringer kommer fra. Den simulerer fremtidige hendelser og forestiller seg de ulike mulige utfallene. Hjernebarken er ansvarlig for språkferdigheter og hvordan vi tar fremtidige beslutninger. Den lar oss visualisere hva som kan skje med oss basert på handlingene vi tar. Hjernebarken tar seg av problemløsning og planlegging.

 

Hvordan fungerer hukommelsen?

Det er to ulike typer hukommelse som driver hjernen din: leksikal hukommelse og prosedyrehukommelse. La oss se på forskjellen mellom de to.

Hva spiste du til middag i går kveld?

Hvis du ble spurt om hva du spiste til middag i går kveld, ville du ikke umiddelbart svare uten å først tenke på hvor du spiste middag, miljøet du var i, menneskene du var sammen med, og så videre. Dette skyldes at du bruker leksikal hukommelse for å huske scenarioer. Du bruker ledetråder og historier for å huske hva du spiste til middag. Leksikal hukommelse er der vi lagrer ord og språk.

Det er som å sykle

Prosedyrehukommelsen er den fysiske, motoriske delen av hjernen vår. Det er der vi lagrer ferdigheter i motsetning til et minne, et scenario eller et ord. Når du lærer å sykle, steke et egg og knyte skolisser, blir disse minnene lagret i prosedyrehukommelsen din.

Sunn fornuft, håndtering av press, spille sjakk eller et instrument er eksempler på ting du vil slite med å lære ved å lese en bok. Og her ligger problemet når du prøver å lære prosedyrefaringer på en leksikal måte. Det er nesten umulig å lære følelser og personlige emosjonelle opplevelser fra en bok. Den fysiske opplevelsen er hvor vi får den følelsesmessige tilknytningen fra.

 

Hvordan atferd påvirker holdninger

Det er vanskelig å forestille seg nå, men på 1950-tallet ble røyking sett på som kult, trendy og sosialt akseptabelt i Amerika.5 Siden den gang har atferden vår mot røyking endret seg drastisk. I dagens samfunn vet vi mer om de varige skadene som røyking forårsaker, og som et resultat av røykeforbud over hele verden har atferden vår endret seg.

I Storbritannia var 80% av voksne avhengige av røyk på 1950-tallet. I dag ligger tallet på rundt 14,1%.6 Dette er et perfekt eksempel på hvordan en endring i atferd fører til forandring. Og det samme gjelder i hverdagen vår. Holdningene våre til ting påvirker sterkt atferden vår. Hvis vi prøver å lære noe nytt og synes det er kjedelig, vil ikke holdningen vår tillate oss å nyte læringsopplevelsen. Som et resultat er vi mindre tilbøyelige i å engasjere oss i læring og langt mindre sannsynlige til å lagre informasjonen.

 

Hvordan kan gamification hjelpe?

Spill og gaming gjør livene våre morsommere. Så hvordan kan vi bruke spill til å skape en bedre verden?

Gamification kan brukes som et verktøy for å gjøre kjedelige emner mer interessante. Med gamification tar vi spilldesign og elementer fra gaming og bruker det utenfor ren underholdning.

Når vi bruker tradisjonelle opplæringsmetoder, blir vi ofte fortalt historier for å huske ting. Denne typen kunnskap er perfekt for å bestå eksamener, men den varer ikke lenge. La oss gå tilbake til å sykle. Når du blir lært å sykle, forsvinner ikke ferdigheten. Ferdigheter blir mestret, og minnet varer lenger.

Hva er spillbasert trening?

Spillbasert trening kombinerer læring og gaming. Det fjerner de følelsesmessige barrierene ved å gjøre feil i virkeligheten, og du kan lære av feil underveis, uten konsekvenser.

Simulering kombinert med veiledning er den mest effektive opplæringen i verden.

Bruk av gamification er en naturlig måte for oss å lære på. Det bruker kultur, kreativitet, problemløsning og konkurranse for å hjelpe folk med å engasjere seg mer i det de lærer. Det gir folk muligheten til å lære på en prosedyremessig måte – den typen læring som sitter.

Finn ut mer om hvordan spillbasert trening kan forbedre læringen din, book en demo med Attensi i dag:

Er du klar for å ta opplæringen din til et nytt nivå?

Du er kanskje også interessert i

Reskilling er helt nødvendig for finansielle institusjoner i 2024

Mennesker – sjefene av og ikke tjenerne til AI?

Gamification: Løsningen for alle dine opplæringsbehov innen legemiddelbransjen

Mission Possible: Måler opplæringens faktiske effekt

Kilder:

  1. This Is The Month When New Year’s Resolutions Fail—Here’s How To Save Them (forbes.com)
  2. GD-NA-EN-HCM-114754-106-Pulse-of-Talent-2018.pdf (ceridian.com)
  3. 6 simple steps to keep your mind sharp at any age – Harvard Health
  4. 105: Why Habits Are More Important Than We Can Imagine | by Chris Sparks | Medium
  5. When smoking was cool, cheap, legal and socially acceptable | Smoking | The Guardian
  6. Adult smoking habits in the UK – Office for National Statistics (ons.gov.uk)