5 tips fra arbeidspsykologien som styrker opplæringen av ansatte

I dette foredraget utforsker Gaute Godager, psykolog og tidligere Creative Director i Attensi:

• Hemmeligheten bak hvordan menneskelig motivasjon fungerer.
• Forskjellen mellom de to ulike typene hukommelse som driver hjernen.
• Hvordan spillbaserte simuleringer bruker begge for å skape et ideelt læringsmiljø.

Har du dårlig tid? Nedenfor har vi plukket ut 5 viktige lærdommer fra Gautes foredrag som gir opplæringen din et løft med verdifull innsikt fra arbeidspsykologien.

Hva driver motivasjon?

Uansett hva enkelte selvhjelpsguruer måtte påstå, er det å «være motivert» ikke ett enkelt personlighetstrekk. Som de fleste av oss kan bekrefte, kan motivasjon være flyktig. Den ene dagen er vi klare til å erobre verden. Den neste sliter vi med å komme oss til lunsj.

Når det gjelder læring, kan en forståelse av hvordan motivasjon fungerer, gjøre prosessen mer forutsigbar. Og enklere å gjenskape for de ansatte.

Psykologer har vist forskjellen mellom ytre og indre motivasjon*. Med andre ord de ytre faktorene som motiverer oss til å lære (for eksempel når sjefen/coachen/læreren ber oss gjøre noe), og de indre faktorene (når vi aksepterer en ferdighet/kunnskap som en del av identiteten vår, av hvem vi er).

Ikke overraskende er det i de fleste tilfeller det siste som motiverer sterkest. Ingenting kan erstatte det å bli drevet av vår egen følelse av mening. Men det finnes sjelden snarveier til indre motivasjon.

For å gjøre kunnskapen til vår egen må vi se nærmere på hvordan menneskets hukommelse fungerer.

Leksikalsk vs. prosedural hukommelse

Menneskehjernen har to ulike måter å huske ting på:

• Leksikalsk hukommelse: Også kjent som hjernens «fortellerdel». Leksikalsk hukommelse fungerer som en lang kjede av hendelser, som å lese en bok fra perm til perm. Det er den vi bruker til å organisere informasjon og fakta. Når noen spør «Hva spiste du til middag i går?», bruker du den leksikalske hukommelsen til å se for deg gårsdagens laks i butterdeig.
• Prosedural hukommelse: Den motoriske delen av hjernen; å lære noe ved å gjøre det. Kalles ofte «muskelminne». Evnen til å knyte skoene, danse eller spille piano er lagret her.

Menneskehjernen er som et fiskegarn: Jo flere forbindelser du lager mellom punktene, desto sterkere blir det. Men disse to typene hukommelse er atskilte. Det finnes for eksempel slagpasienter som ikke husker hvem de er fordi den leksikalske hukommelsen er skadet, men som fortsatt kan spille instrumenter.

Og det er ved å utnytte disse motoriske ferdighetene at vi får kunnskapen til å sitte.

Slik aktiverer du den prosedurale hjernen

I praksis er det ingen effektiv måte å lære på å bare stole på den leksikalske hukommelsen. Du kan ikke lese deg til å bli en god sjakkspiller. Du må spille igjen og igjen, lære de fysiske mønstrene og gjøre feil underveis for å få en følelse for spillet.

Det samme gjelder på arbeidsplassen. Du kan for eksempel ikke lese deg til å endre eller ta til deg en «bedriftskultur». Det er ikke en leksikalsk prosess. De ansatte må leve og oppleve den.

Likevel bygger så mye av læringen på arbeidsplassen og i utdanningen fortsatt på skriftlig, passivt materiale. Det er mulig å pugge til én prøve eller eksamen, men den kunnskapen er flyktig. Prøv å huske de samme faktaene om ti år, så vil du sannsynligvis slite.

Prosedurale, motoriske ferdigheter er mer stabile. Hvis du trener på noe fysisk gang på gang, sitter det. Som det gamle ordtaket sier: Det er bokstavelig talt som å sykle.

Og det er her simuleringer kommer inn.

Hvorfor bruke en spillbasert simulering?

Kort sagt er en spillbasert simulering en flott måte å lære noe «kjedelig» på. Den gjør ellers tørt læringsstoff fordøyelig for hjernen, slik at vi ikke bare opplever det, men også tar det til oss ved å gjenta det igjen og igjen.

Simuleringer handler om å late som. Som barn lekte vi og lot som vi var krigere, pirater og romkapteiner, helt uten bekymringer. Uten frykt for de faktiske farene som ville fulgt med disse rollene i det virkelige liv, har vi det gøy og utforsker.

På samme måte gir en simulering oss et trygt miljø der vi kan gjøre feil og lære av dem. Den typen feil som kunne fått oss sparket i den virkelige verden. Når vi leker, utforsker og tester grenser uten frykt, lærer vi mye raskere.

Men nok teori: Hvordan ser resultatene av denne typen opplæring ut?

Resultater du kan skryte av

Her er et kort eksempel på spillbasert simuleringstrening i praksis.

I 2017 samarbeidet Attensi med en stor skandinavisk interiørkjede om et prosjekt for å styrke de ansattes produktkunnskap om sortimentet i butikkene. Arbeidsstokken besto hovedsakelig av middelaldrende kvinner. Altså ikke det folk flest ville sett på som typiske «gamere».

Disse 700 ansatte spilte over 248 000 ganger i løpet av seks måneder. I tillegg viste tallene at de fleste av disse spilløktene fant sted utenfor arbeidstiden.

Hvorfor? Fordi innholdet ble presentert i en spillbasert simulering som aktiverte den prosedurale hukommelsen og la til rette for litt sunn konkurranse mellom de ansatte.

Det er disse prinsippene som ligger til grunn for alle våre spillbaserte simuleringsløsninger for opplæring, uansett bruksområde – fra opplæring av ledere til frontlinjeansatte i butikk.